- Elektrifiseringen går for sakte.
Ny rapport: Norges bruk av fornybar energi i den totale energimiksen har bare økt med fire prosentpoeng siden 2010. Omstillingen går for sakte hvis vi skal nå klimamålene og erstatte tapte arbeidsplasser. Særlig innen transportsektoren er det behov for raskere elektrifisering, mener Energi Norge.
For første gang er det laget en rapport som viser samlet status for den norske fornybarnæringen. Ifølge Fornybarometeret som ble presentert i dag, dekkes bare 51 prosent av energiforbruket i Norge av fornybare energikilder. Andelen har økt med beskjedne fire prosentpoeng de siste 10 årene.
– Til tross for at Norge har store fornybare kraftressurser, bruker vi fortsatt mye fossil energi fra olje og gass i transport og industri. Med den nedgangen vi ser i norsk økonomi nå, er det fare for at elektrifiseringen bremser opp. Derfor må vi satse mer på utslippsfrie løsninger som vil føre til utslippskutt og mer fart i økonomien.
Knut Kroepelien, administrerende direktør, Energi Norge.
Norge har et mål om å kutte minst 50 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å oppnå målet, noe som blant annet kommer frem i regjeringens Klimakur-rapport. I Fornybarometeret er også bruk av fjernvarme og biobrensler regnet som fornybar energi.
Liine Veerme valgt som styremedlem i Energi Norge
Lang vei å gå i transportnæringen
Fornybarometeret viser at transportnæringen i Norge har en fornybarandel på beskjedne 14 prosent. Her brukes det altså 86 prosent fossil energi, særlig innen sjøfart, tungtransport og innenriks luftfart. Transport i andre sektorer som industri og husholdninger er ikke medregnet i disse tallene.
– Norge har kommet et godt stykke på vei med elektrifisering av busser og varetransport i byene. Men ladetilbud for elektriske kjøretøyer må bygges ut over hele landet. I tillegg må vi satse på miljøvennlig hydrogen for tungtransport på de lengre strekningene, mener Kroepelien.
Norge har et spesielt godt utgangspunkt for elektrifisering av sjøtransport, ettersom vi har 130 fergesamband, egen skipsindustri og erfaringer fra å bygge ladeinfrastruktur på landeveien.
– Målet er at alle norske ferger skal bli utslippsfrie innen 2030. Her må vi holde trykket oppe gjennom raskere utbygging av lading og landstrøm i havnene. Da trenger vi både Enova-støtte og at offentlige myndigheter stiller krav om bruk av utslippsfrie løsninger. Dette er en sektor hvor Norge kan skape eksportrettet industri og nye arbeidsplasser dersom vi tar disse grepene nå, sier Kroepelien.
Stort potensial for elektrisk industri
Norske industribedrifter er kommet betydelig lengre, med en fornybarandel på 63 prosent. De største gruppene her er oljeraffinerier, kjemisk og farmasøytisk industri samt produksjon av metaller.
– Tilgang på fornybar energi har vært et konkurransefortrinn for norsk industri siden de første vannkraftverkene ble bygget for over 100 år siden. Her ser vi et stort potensial for nye kraftintensive bedrifter som datasentre og batterifabrikker, men også vekst i prosessindustrien, sier Kroepelien.
Ifølge forskningsstiftelsen SINTEF kan satsing på batteriproduksjon i Norge gi 10 milliarder kroner i verdiskaping og rundt 7000 nye arbeidsplasser. Et godt eksempel er selskapet Feyr som planlegger en gigantfabrikk i Mo i Rana som skal kunne levere litiumbatterier til 600.000 elbiler årlig.
Husholdningene på topp i Europa
Fornybarometeret viser at husholdningene ligger på topp med hele 72 prosent energibruk fra fornybare kilder, inkludert en kraftig vekst i elektriske privatbiler. I fjor utgjorde elbiler over 40 prosent av nybilsalget. Dette bidrar ikke bare til lavere utslipp, men også lavere kostnader for husholdningene, fordi elbiler bruker betydelig mindre og rimeligere energi enn bensinbiler.
– Elektrisitet utgjør 60 prosent av husholdningenes samlede energibruk, noe som gjør oss til Europas mest elektriske folk. Så har vi også hatt Europas laveste strømpriser i 20 år, påpeker Kroepelien.